EN BABY UTEN MOTORIKK…
Kurland menn senior 7

En gang for lenge, lenge siden var der en guttegjeng som satte dype spor i Kurlands grusbelagte baner, enten det var TIF, fotballbanen ved skolen eller Kurlandsparken. Stemmeskifte og testosteron fant sitt mekka i løkkefotballen hvor hovedfokus var lek og moro.

Fotsporene vokste seg med årene større og guttene ble etter hvert til menn ( i hvert fall de fleste ). Med alltid like åpne armer for nye deltakere var det stadig tilføring i, og rotering av ”medlemsmassen”.  Etter hvert kom også nye medlemmer med ”ambisjoner” og seriepåmeldingsiver.

Ved inngangen til 2002 fødte Kurland en ny baby; Kurland menn senior 7 - en gjeng hverdagshelter, kjemisk blottet for primadonnanykker. Virkelig alder spente fra 25 til 45 år, mentalt lå de fleste på 18 års-stadiet, og ferdighetsmessig ville de færreste kunne sies å være eldre enn 4 år. Grunnlaget for suksess kunne beskjedent sies å være en smule manglende…

Den store ilddåpen fikk vi i vinterturneringen i Fjellhamar-hallen hvor optimismen var stor og troen på å utrette noe var større. Noe utrettet vi for så vidt  – vi scoret 1 mål … og slapp inn 54… Begrepet ” bakoversveis” fikk en helt ny mening…

Det var etter denne opplevelsen at diskusjonen rundt taktisk trening fikk vann på mølla. Vi skulle ikke lenger bare stå midt på banen å være umåtelig sosiale, vi skulle faktisk spre oss utover hele banen. Formasjonen skulle ligne mer på en diamant enn en saueflokk. Lange baller på vingene var ikke noe man fikk om man puttet en libresse i boxer-shortsen, men faktisk en måte å spille fotball på…

Lange og harde treningsøkter skulle forberede oss på fotballseriens knallharde hverdag. Sliping av teknikk, drilling av ferdigheter og banking av mål skulle gjøre oss til 7’er fotballens Goliat. Vi skulle være tøffe nok til å spise jern og resirkulere det som kjetting…

Vår første kamp endte 17-1 … i vår disfavør. Det var ille, men likevel ikke det verste. Tapene fulgte som perler på en snor. Vi scoret noen mål, men motstanderne stod som regel bokført med basketballsifre. Nederlagene til tross, evnen til å se bak resultatet og finne forbedringer var alltid tilstedeværende. Som i vår nest siste kamp hvor vi tapte 9-1. Den optimistiske analysen var at vi tidligere hadde sluppet inn mange mål på slutten av kampen, nå rant de i hvert fall inn jevnt og trutt…

Det føles uansett fantastisk å nevne at vi  vant to kamper. Den første seieren kom mot Strømmen ( 5-2 ) og den andre seieren tok vi i vår siste kamp mot Sommerfrydland ( 4-2 ).

Sistnevnte var et fyrverkeri av knokler, spisse albuer, strake armer og takledyktige ben. Vi måtte til og med sende en mann til legevakten. Jeg tror likevel at vår mann med den vonde foten var enig i at dette smakte av fugl…

Vår målsetning med debutsesongen var at vi ikke skulle rykke ned til en lavere divisjon. Det målet har vi faktisk nådd !  (Det nevnes i parentes at det ikke finnes noen divisjoner under oss og at det derfor er umulig å rykke ned…)

Langt viktigere enn scoringer og resultater er likevel samholdet, tilhørigheten og det rent sosiale aspektet rundt fotballen. Ser man på individene i den umotoriske babyen så er det fantastisk å tenke på at en lærkule kan samle et slikt mangfold. Nå går vi banketten friskt i møte i trygg forvissning om at denne vinner vi garantert !

Del dette innlegget:

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedInShare with friends

Utleie Klubbhuset

klubbhus20070721

Utleie Kurlandsparken

Parken

Kontakt

Leder: Kari Mette Stoll

Besøksadresse:
Sandbekkveien 84, 1479 Kurland

Postadresse:
Postboks 26, 2018 Løvenstad

Org.nr.:      982 526 272

Konto nr.:  9001 22 77384

E-post:  klubbhuset@kurlandfk.no

Personvernerklæring